Lussekatter hører helt klart med i kurven når barna som er kledd i hvite kapper med lys i hår og i hender, synger seg gjennom de stilleste rom. I morgen er jeg så heldig å skal få være med Fortet Barnehage, har elever som er utplassert der og oppleve denne magiske opplevelsen igjen.
Men vet du egentlig hvor denne skikken kommer fra?
I år 300 bodde Lucia i byen Syracus på Sicilia. Hun levde med sin alvorlige syke mor, hennes far var død. Moren ville gifte denne vakre jenta bort til ett liv i rikdom, men dette ønsket ikke Lucia. Hun oppsøkte den hellige Sankta Agathas grav og ba på sine knær om råd. Hun ble hørt og det førte til at moren ble frisk og avlyste hennes bryllup. Men hennes forlovede ble ikke særlig glad, så han sladret til keiseren om hennes kristne tro. På denne tiden ble de kristne forfulgt, og Lucia ble derfor dømt til å brennes på bålet. Legenden sier hun døde fast i sin tro, med en brennende lampe i hånden. Lucia ble etter sin død erklært som helgen. I folketradisjonen fremstilles hun med en krone av levende lys. Navnet Lucia kommer fra det latinske ordet lux, som betyr «lys».
Men da Kristendommen kom til Norge ble Luciadagen en merkedag på primstaven. Fra gammelt av ble nemlig den 13.desember kalt for Lussi-langnatt, det var fordi man etter den julianske kalenderen, ment at det var årets lengste natt. I vår folketro var alle onde krefter løse denne natten, og det var fordi lys og mørke kjempet om makten. I vår folketradisjon starter Lussinatten juleperioden som varer fram til 20.dag jul.
Men hvorfor baker vi Lussekatter?
Lussekatter har lite å gjøre med helgenen Lucia. Skikken har vi arvet fra Sverige som har en sterkere og lengre Luciafeirings tradisjon enn oss. En tror at den S-formede lussekatten stammer fra Tyskland på 1600-tallet. En trodde da at djevelen, i form av en katt ikke var snill med barna, mens Jesus, i skikkelse av ett barn delte ut boller til de snilleste barna. Det at bollene ble sterkt gule, var at det skulle skremme bort den lyssky djevelen.
Dyra på gårdene fikk også gjerne litt ekstra godt denne natten. Det skulle nemlig verne mot de mørke maktene, og etter hvert ble det også tradisjon at menneskene fikk en god frokost før solen stod opp. Tradisjonen med Lucia-opptog med Lucia utkledd som engel med krans av levende lys i håret, kommer fra Sverige. Da serverte disse unge jentene herskapet frokost før soloppgang. En tror derfor at dette er grunnen til at vi deler ut Lussekatter på Luciadagen i Sverige og også nå i Norge.
Safran kan erstattes med gurkemeie for fargens skyld. Bruk gjerne begge deler slik at lussekattene blir ekstra gule og fine. For smakens skyld er et godt tips å tilsette litt kardemomme også.
R
20 stk
50 g smør
5 dl helmelk
1 egg
50 g gjær, søt
1 g safran (evt. 1/2 ts gurkemeie)
150 g sukker
½ ts salt
2 ts kardemomme
13 dl hvetemel (ca.)
Pensling og pynt:
1 sammenvispet egg
1 dl rosiner
Smelt smør og tilsett melk. Ha i safran og sett til side. Smuldre gjær i en bakebolle og rør ut i litt av den lunkne melkeblandingen. Bland i resten av væsken.
Ha eventuelt i mer mel til deigen er passe fast og slipper bollen.
Sett deigen til heving på et lunt sted med klede over.
Strø litt mel på bordet, elt deigen godt. Del deigen i biter og trill dem til lange fingertykke pølser. Del i ca. 20 biter. Form ulike lussekatter, bare fantasien setter grenser. Jeg har funnet inspirasjon i den gamle Schønberg-Erken kokeboken.
Legg de ferdig formede lussekattene på stekeplate med bakepapir, og la dem heve under et klede eller plast på et lunt sted i minst 20 minutter.
Pensle lussekatter med sammenvispet egg og pynt med rosiner. Stekes i ovnen på midterst rille ved 220 grader i ca. 10 minutter til de blir gylne. La dem avkjøles litt på rist før servering. De smaker aller best litt lunkne.
(Kilde: Magisk Jul, og Online.no)