Noen julekaker er dype i smaken, krydret og mettende. Andre er lette, sprø og nesten transparente – som små, gylne blader på kakefatet. Mandelflarn hører til den siste kategorien. Diskré og elegant, men helt uimotståelig når du først tar en bit.
Thank you for reading this post, don't forget to subscribe!Mandelflarn har aldri vært blant de mest tradisjonelle julekakene i Norge. De har ikke sitt utspring i gårdskjøkken eller gamle konserveringsmetoder, men i en mer bypreget og kontinentalt inspirert baketradisjon. Nettopp det gjør dem spennende – og til en kake som tilfører julebaksten noe lett og delikat.
Mandelen – en fremmed råvare som ble julekjær
Mandelen kom til Norge allerede på 1400-tallet, fraktet nordover gjennom handel med Europa. I flere hundre år var den en kostbar og eksklusiv råvare, forbeholdt høytider og de velstående. Først mot slutten av 1700-tallet ser vi at importen øker merkbart – da er det registrert at hele 8 594 kilo mandler kom til landet. Mandelen var i ferd med å finne sin plass også i norske kjøkken, om enn fortsatt med et preg av luksus.
Ovnenes tid og nye småkaker
Som mange andre julekaker henger mandelflarnets historie tett sammen med utviklingen av bakerovnen i norske hjem. Det var på slutten av 1800-tallet, da vedkomfyrer og ovner ble vanligere, at tynne og presise kaker kunne bakes med kontrollert varme. Denne teknologiske utviklingen åpnet døren for helt nye typer småkaker – flarn, tynne kjeks og sprø bakverk som krevde nøyaktighet fremfor grove råvarer.
Det er i denne perioden mandelflarn sannsynligvis ble til: inspirert av europeiske konditorkaker, men tilpasset norske smaker og ingredienser. Med smør, sukker, hvetemel og mandler fikk man en kake som var skjør, sprø og gyllen – og som skilte seg tydelig ut fra de mer rustikke julekakene.
En kake for de stille øyeblikkene
Mandelflarn er tynne, sprø og nesten karamellaktige i smaken. De krever konsentrasjon i ovnen og varsom håndtering etter steking – men belønningen er stor. Når de er varme, kan de formes over en kopp eller et glass og bli små skåler. Fylles de med multekrem, pisket krem, sjokolademousse eller andre deilige fylninger, forvandles de fra småkake til dessert – enkel og elegant på samme tid.
På kakefatet fungerer mandelflarn som et lett avbrekk blant krydderkaker, sandkaker og fylte julekaker. De er ikke tunge, men delikate – en kake man tar én til av, nettopp fordi den er så tynn og sprø.
En diskret klassiker
Mandelflarn er kanskje ikke blant de opprinnelige julekakene, men de har for lengst fått sin plass i julebaksten. De forteller historien om nye råvarer, nye redskaper og en tid der det å bake også handlet om estetikk og finesse. En kake som hvisker snarere enn roper – men som likevel gjør sterkt inntrykk.
Og kanskje er det nettopp slik en ekte julefavoritt skal være: lett, vakker og uventet – og borte fra fatet før du rekker å blunke.
Ca. 20 stk.
100 g mandler
100 g smør
100 g sukker
2 ts glukose
2 ss kremfløte
2 ss hvetemel
Skåld mandler i kokende vann og la dem tørke minst ett døgn.
Smelt smør i en kjele, tilsett sukker og varm til kokepunktet. Avkjøl blandingen litt før mandler, fløte, glukose og hvetemel vendes inn i røren. Glukosen gjør at kakene holder bedre sammen når den stekes.
Husk å sette kakene med 1 ts røre på en bakepapirkledd stekeplate med litt god plass mellom hver kake, for kakene flyter svært ut.
Stekes på midterste rille ved 150° i ca. 12 minutter. Avkjøles litt på platen, før de tas av bakeplaten. Dersom du ønsker en form på dem, kan du bøye dem over et kjevle eller kopp mens de fortsatt er litt lunkne. Da blir det fine «skåler» som kan fylles med vispet krem, sjokoladekrem, iskrem og bær.
